Merker at 17 mai nærmer seg ja :)
For det er ikke tvil om hvilken dag som nærmer seg når korpsene trosser været og marsjerer standhaftig rundt i gatene og øver :))

For det er ikke tvil om hvilken dag som nærmer seg når korpsene trosser været og marsjerer standhaftig rundt i gatene og øver :))

Klokka ni kjørte vi hjemmefra for å hente en kollega av gubbelille og ta turen til Preikestolen :) Vi skulle ta ferga halv ti, men den kjørte ut fra kaia akkurat da vi kom, så vi måtte vente til kvart over ti før neste ferge gikk. Greit nok...
Ca halv tolv var vi fremme ved preikestolhytta og parkerte. (Det koster 100 kroner å parkere der, så vet du det hvis du har tenkt å gjenta bragden :) Jeg har forresten vært der engang før, og hadde egentlig bestemt meg for at det var en tur jeg IKKE skulle gjenta noensinne. Men i går gjorde jeg det altså :) Og uten barn som syter ble det en fin tur :)
Jeg skal vise hele turen i bilder, så får du se hvordan vi hadde det på turen :)

Turen startet på parkeringsplassen ved Preikestolhytta. Her er meg og kollegaen til gubbelille. Han er forøvrig gresk, så all samtale på turen måtte foregå på engelsk.
Den første biten av turen er kjempebratt, selv om det ikke ser så bratt ut på bildene. Russ var i overtall. De får nemlig russeknute for å ta denne turen
Øverst i første stigning
På den første flaten var det ganske gjørmete, etter alt regnet som har vært
Noen steder er stien ganske fin
Her er første steinrøys som må forseres på vei opp
Noen steder har de laget flott steinsti
Over myrene har de lagt gamle jernbanesviller som stier. 
Denne steinrøysa er definitivt det hardeste punktet på turen. Og den er ganske lang, og kjempebratt!
Og vi klatret
Og klatret...
Til vi nådde toppen av ura :)
Vel oppe på toppen var det godt å strekke ryggen litt! Noen som kom forbi sa tilogmed godnatt til meg, hehe
Så bar det videre over snaufjell
Noen steder er det rimelig smale hyller vi må gå på, men der er det sikret med gjerder og kjettinger
Vel fremme ser man virkelig hvor bratt det er, og hvorfor den kalles prekestolen :)
Jeg klatret litt videre oppover på andre siden for å få et godt bilde av hele greia :)
Sånne skilt står plassert langs ruta, med markør på hvor langt man er kommet

Denne sprekken blir noen millimeter større hvert år. En dag kommer den til å dette i skjøen, men det skjedde heldigvis ikke da vi var der :)
Skrytebilde. Meg på toppen!
Og selvsagt er av meg og gubbelille på toppen :)
Det er ganske laaaangt ned!
I går da jeg hentet posten lå det en pakke til meg . I den lå det et brev fra Allers, hvor det sto:
Gratulerer! Du er den heldige vinner i vår konkurranse fra nyhetsbrev Nr 11... Blablabla...
Og sammen med brevet lå disse :)

Jeg sto og funderte på hvordan jeg skulle få pusset knappene på bunadsvesten og låsen på veska, uten masse søl med sølvpuss. Det var blitt ganske brunt og stygt siden i fjor. Så jeg googlet etter kjerringråd, og fant det billigste og mest effektive tipset jeg noensinne har prøvd på sølv :))
Bruk et viskelær og visk vekk misfargingen! Jeg gjorde det med mitt. På 3-4 minutter var veskelåsen gått fra stygg og misfarget til skinnende blank og fin! Sølvet så helt nytt ut igjen!
Og det er jo utrolig greit sånn i siste liten også, de aller fleste har jo et viskelær i hus :)))
På løst sølv har jeg brukt en romslig plastbolle kledd innvendig med aluminiumsfolie, varmt vann oppi, og en skje med salt. Putt sølvet oppi, og det formelig endrer farge mens du ser på. 2-3 minutter holder. Og da forsvinner misfarging i kriker og kroker også :) (og funker ikke det, kan du ta frem viskelæret!)

Denne artikkelen fra Dagbladet må jeg bare få dele, den er så sann så sann!
Musikalsk irritasjon: Å få en melodi på hjernen kan være ganske ille. Og som regel er det de man ikke liker som setter seg best. Ørevoks er guffent. Øreormer er mye, mye verre.
Av Eirik Alver
Idet de første tonene i tre fjerdedels takt skvulpet ut i rommet i dag morges, kastet jeg meg over radioen og fant av-knappen. Pustet lettet ut. Rakk jeg det? Klarte jeg å komme meg unna denne gangen? Selvfølgelig ikke. Bare et par sekunder av Cornelis Vreeswijks «Turistens klagan» var mer enn nok. Utover dagen har den kvernet rundt og rundt, de hysterisk lykkelige barnestemmene og bassrøsten som synger om «barna på Karl Johan» har nesten drevet meg til vanvidd. Hjelp.
«Øreorm» (fra tysk «Ohrwurms») kalles det blant folk som har forsket på sånt. Og, nei, det er ikke en parasitt med mange små bein og en stor munn som kryper inn i øret ditt og legger egg innerst i organets irrganger. Det er snarere snakk om en annen type parasitt. En slik som får feste hos de små grå og starter noe som kan kalles en kognitiv kløe. Og når noe klør, må man klø seg ? her ved å gjenta melodifrasen igjen og igjen. Og akkurat som med myggstikk: jo mer man klør seg, jo verre blir det.
Å, hvor jeg har irritert meg over dette. For i 99 prosent av tilfellene er det låter jeg ikke liker, som fester seg. Opp gjennom åra har jeg tatt meg i å synge «Una Paloma Blanca» og plystre «Fugledansen». Jeg har grøssende oppdaget å ha trallet på refrenget fra «Smurfesangen» og nynnet på «Ut mot havet», altså Rudberg og ikke Bræin. I en periode vekslet «Macarena» og «The Ketchup Song» på å torturere meg, Chers megahit «Believe» var en utfordring ? og jeg sverger at jeg i perioder vurderte å tømme en cocktail av stryknin og cyanid etter å ha blitt plaget i dagevis av «A little bit of Monica in my life, A little bit of Erica by my side, A little bit of Rita....» Hjeeeelp!
Forskere har forsøkt å finne både årsaken til og en eventuell kur for lidelsen. En teori er at det først og fremst er sanger man har hørt mye i de første femten åra av sitt liv, som seinere dukker opp i form av øreormer. Det kan sikkert være noe i det, men stemmer likevel ikke helt. I hvert fall ikke i mitt tilfelle. For verken «Alle fugler» eller «Dyrene i Afrika» har noe å stille opp med i konkurranse mot låtene nevnt i forrige avsnitt.
Ifølge forskerne, enten de har drevet sin forskning ved universitetene i Dartmouth, Cincinnati eller Bucknell, finnes det ingen medisin som permanent tar kverken på øreormene. De få rådene som finnes (alt fra å skru på radioen for å erstatte en øreorm med en annen, til å tygge på en kanelstang), overbeviser ikke. Men én ting høres sannsynlig ut: Ormene oppstår ofte når en melodi plutselig blir avbrutt. Det forklares med at hjernen til de fleste automatisk vil fullføre en avbrutt melodi.
Det påstås at Wolfgang Amadeus Mozart slet med dette. Spesielt skal det ha gått inn på ham at hans barn hadde en tendens til å avslutte skalaøvingene midtveis. Mesteren hadde da ikke noe annet valg enn å løpe til nærmeste instrument og fullføre skalaen. Så ut fra denne teorien: Ville jeg unngått problemene i dag morges ved å la radioen stå på, og la Vreeswijk og barna på Karl Johan gjøre seg ferdige?
Jeg vet ikke. Men jeg skal gi det en sjanse. Bite tennene sammen. La radioen stå på når jeg hører de innledende tonene til en typisk øreorm. Tre minutter med lidelse er tross alt bedre enn timevis med tortur stelt i stand av en overivrig hjerne som ønsker å fullføre. Så får vi se om det virker. Men selv om det skulle gjøre det, er ikke problemet ute av verden. For noen ganger trenger jeg ikke en gang å høre en låt på radio. Det kan være nok å høre noen andre nynne på en. Eller ? beklager ? å lese om dem. Så, kom igjen, syng etter meg: «Hvem er dere små og blå? Vi er smurfer små og blå. La, la, la-la-la-la, la-la, la-la.....»
? Hvilken «øreorm» har plaget deg mest?
Var inne på liveterno sin blogg og ser at hun har fått utfordring "himmelsk" og lagt ut et flott bilde av en himmel. Det fristet meg å vise himmelbilde selv, men jeg klarer ikke velge et, så jeg viser frem flere i stedet :

Sundklakkstraumen i Lofoten en flott augustkveld

Flotte skyer, knipset fra terrassen

Himmel opp og himmel ned, tysdalsvannet inn mot Trodla-Tysdal

Rosalilla kveld i Ryfylke

Gul kveld, også i Ryfylke

Uværshimmel ved utstein kloster
Noen som falt i smak?
Jeg bare MÅ si det: Jeg har sydd inn skjørtet på bunaden så jeg kan bruke den i år også. Og gjett hva? 25 cm har jeg sydd den inn! Den er nok en cm eller to strammere enn akkurat passelig nå, men ikke verre enn at jeg ikke har noe problem med å kneppe
det og ha det på meg :) Jeg skal jo mer ned i vekt enda, og har ikke lyst å sy det inn flere ganger :))
Det som kanskje ikke er like enkelt blir å sy inn vesten... For jeg ser at det også trengs...
Sånn, da har jeg sagt det :) Jeg er LITT stolt av meg selv :))
Denne helga er det bare meg og Julie som er hjemme. Min sønn har reist til sin far, gubbelille er hos SIN far i Bodø, og Caroline har reist til Oslo på EU konferanse for auf'ere.
Vi visste ikke helt hvordan vi skulle løse overnatting for henne, men heldigvis har jeg snille voksne tantebarn i Oslo som kunne ta henne inn for helga :) De er ikke Caroline sine søskenbarn, men Julie sine. Og da må man jo bare sette enda mer pris på hjelpen :) Uansett er det jo snillt gjort å ta inn noen for en hel helg, som man bare har truffet en gang eller to før, når hun var liten :))
Men tilbake til gressenkehelga: jeg burde jo plassert Julie et sted og hatt skikkelig gressenkehelg.. Men jeg tror hun får være hjemme med meg heller, så får vi se om vi ikke kan finne på noe lurt sammen :)
- dersom du ønsker å være lykkelig!
Her er en liste over 15 ting som kan gjøre livet ditt bedre ? om du greier å slutte med de! Vi mennesker holder på med så mange ting som påfører oss smerte, stress og lidelse ? og i stedet for å bare la det være, i stedet for å tillate oss selv å være stressfrie og glade ? så klamrer vi oss fast til slike ting som om de var nødvendige for vår overlevelse. Men ikke nå lenger! Fra i dag vil vi gi opp alle de tingene som ikke lenger tjener oss, og vi vil være villige til å forandre oss en gang for alle. Er du klar?
1. Gi opp behovet for å alltid ha rett. Det er så mange av oss som ikke en gang holder ut tanken på å ta feil ? som alltid ønsker å ha rett ? selv om vi står i fare for å ødelegge relasjoner eller påføre oss selv og andre mye smerte. Det er bare ikke verdt det. Når du føler det presserende behovet for å kaste deg inn i en kamp om hvem som har rett og hvem som tar feil, så spør deg selv: «Vil jeg helst ha rett, eller vil jeg være lykkelig? » Har det egentlig noen betydning om du har rett eller ikke? Er egoet ditt virkelig så stort? Bare trekk på skuldrene og gå videre!
2. Gi opp kontrollbehovet. Vær villig til å gi opp behovet for å alltid kontrollere alt som skjer med deg og rundt deg ? situasjoner, hendelser, mennesker etc. Enten det er familiemedlemmer, venner, kollegaer, eller bare fremmede du møter på gata ? bare la dem være som de er! Tillat alt og alle å være akkurat som de er, og du vil se hvor mye bedre du selv vil føle deg!
?By letting it go it all gets done. The world is won by those who let it go. But when you try and try. The world is beyond winning.? - Lao Tzu
3. Gi opp skyldfordelingen. Gi opp på behovet for å legge skylden på andre for hva du har eller ikke har, for hva du føler eller ikke føler. Slutt å gi bort din indre styrke til andre mennesker og begynn å ta ansvar for ditt eget liv.
4. Gi opp din selvkritiske tankegang. Kjære, vene ? hvor mange mennesker ødelegger ikke for seg selv med sin negative, forurensete og repeterende selvødeleggende tankegang? Ikke tro på alt du selv tenker ? særlig ikke det som er negativt og nedtrykkende.
?The mind is a superb instrument if used rightly. Used wrongly, however, it becomes very destructive.? Eckhart Tolle
5. Gi opp dine begrensende tanker om hva du kan eller ikke kan gjøre, om hva som er mulig eller umulig. Fra nå av skal du ikke lenger la dine begrensende tanker om hva du får til og ikke, holde deg fast på et sted eller i et liv som du ikke trives med.
?A belief is not an idea held by the mind, it is an idea that holds the mind? - Elly Roselle
6. Gi opp klagingen. Gi opp det konstante behovet for å klage på alle de mange, mange, maaange tingene ? folk, situasjoner, hendelser som gjør deg ulykkelig, trist og deprimert. Ingen kan gjøre deg ulykkelig med mindre du tillater det. Det er ikke så mye situasjonene som skaper disse følelsene i deg, som det er måten du velger å se på de på. Og ikke undervurder kraften i positiv tenkning.
7. Gi opp den kritiske stemmen. Gi opp ditt behov for å kritisere ting, hendelser eller personer som er annerledes enn deg. Vi er alle forskjellige, men samtidig er vi alle like. Vi ønsker alle å være lykkelige, vi ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått og akseptert. Du trenger ikke å rettferdiggjøre din egen eksistens ovenfor deg selv eller noen andre, så bare la vær med å føle at du må rakke ned på andre for å forsvare deg selv. Bare slutt. La det vær.
8. Gi opp behovet for å imponere andre. Slutt å prøve så hardt å være noe du ikke er for å få noen til å like deg. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket du slutter å prøve så hardt å være noe som du ikke er, i det øyeblikket du tar av deg alle maskene, i det øyeblikket du godtar og omfavner den du virkelig er, vil du finne mennesker som blir dratt mot deg og ønsker å være sammen med deg. Uansett.
9. Gi opp din motstand mot forandring. Forandring er bra. Forandring vil hjelpe deg å forflytte deg fra A til B. Forandring vil hjelpe deg å gjøre forbedringer i livet ditt, og i livene til de rundt deg. Flyt med i ditt eget liv, omfavn forandringene ? ikke motstå dem.
?Follow your bliss and the universe will open doors for you where there were only walls? ? Joseph Campbell
10. Gi opp merkelapper. Slutt å sett merkelapp på tingene, menneskene eller hendelser som du ikke forstår eller som er rare og annerledes. Prøv å åpne sinnet ditt, litt etter litt. Den verste form for uvitenhet er å avvise noe du ikke vet noe om.
11. Gi opp frykten. Frykt er bare en illusjon, du skapte den. Frykten oppstår og opprettholdes bare i dine tanker.
?The only thing we have to fear, is fear itself.?
? Franklin D. Roosevelt
12. Gi opp unnskyldningene. Du har ikke lenger behov for unnskyldninger. Mange ganger begrenser vi oss selv på grunn av alle unnskyldninger vi bruker. I stedet for å utvikle oss og gå inn for å forbedre våre liv og oss selv, setter vi oss selv fast ved å
lyve for oss selv og bruke alle slags unnskyldninger ? unnskyldninger som 99% av tiden ikke en gang er relevante.
?If it is important to you, you will find a way. If not, you?ll find an excuse»
13. Gi opp fortiden. Jeg vet at det er vanskelig! Spesielt når den ser så mye bedre enn nåtiden og fremtiden ser så skremmende ut! Men du må innse at det nåværende øyeblikket er alt du har og alt du noensinne vil ha. Fortiden som du nå lengter tilbake til- det som du nå drømmer om ? den overså du også når den var der! Ikke lur deg selv. Vær til stede i alt du gjør og nyt livet! Livet er tross alt en reise, og ikke et mål. Du kan ha en visjon for hvordan du ønsker at framtiden skal være, og du kan forberede deg på ting fram i tid, men vær alltid tilstede i nuet.
14. Gi opp identifiseringer. Slutt å identifisere deg med ytre merkelapper, ting og andre mennesker. Dette er et konsept som er vanskelig å forstå for mange, og jeg må innrømme at det var vanskelig også for meg (det er det fortsatt!), men det er ikke umulig. Du blir bedre og bedre på dette med tid og øvelse. I det øyeblikket du kobler deg fra alle ting (og det betyr ikke at du gir opp din kjærlighet til dem ? fordi kjærlighet og identifisering har ingenting å gjøre med hverandre, identifisering skyldes frykt, mens kjærlighet ? vel, ekte kjærlighet er ren, god og mindre selvsentrert. Hvor det er kjærlighet kan det ikke være frykt, og på grunn av det, kan identifisering og kjærlighet ikke sameksistere) vil du oppleve fred, frihet, toleranse og godhet. Du vil komme til et sted hvor du vil kunne forstå alle ting uten engang å prøve. Det er en tilstand som ikke kan beskrives med ord.
15. Gi opp forestillingen om at du må leve opp til andre menneskers forventninger. Altfor mange mennesker lever et liv som de ikke føler er deres eget. De lever livet sitt kun med tanke på hva andre mener er best for dem, hva foreldrene mener de bør gjøre, hva venner, fiender og lærere, regjeringen og media mener er best for alle. De ignorerer sin indre stemme. De er så opptatt med å tilfredsstille alle andre og å leve opp til andres forventninger at de sier fra seg førersetet i sitt eget liv. De glemmer hva som gjør dem lykkelige, hva de ønsker, hva de trenger ?. og til slutt glemmer de seg selv.
Du har ett liv ? det er her akkurat nå ? du må leve det, eie det, nyte det og feire det! Ikke kast bort mer tid på ting, mennesker, situasjoner, tankemåter og oppførsel som du vet gjør deg ulykkelig! Lidelse og prøvelser vil oppstå helt uten din hjelp ? så du trenger ikke lenger å klamre deg fast til disse 15 punktene!
Hvis ikke det er gode nyheter, så vet ikke jeg!
(hentet fra Zuna)

En lærer holdt en forelesning om stressmestring da han hevet et glass vann og spurte, «Hvor tungt er dette glasset med vann?»
Forskjellige svar ble foreslått av studentene, alt fra 50 g til 1 kg. Læreren svarte: «Den absolutte vekten spiller ingen rolle. Det kommer an på hvor lenge du prøver å holde det.»
«Hvis jeg holder det i et minutt,
er det ikke noe problem. Hvis jeg holder det i en time, vil jeg verke godt
i armen. Hvis jeg prøver å holde det hele dagen, blir du til slutt nødt til å ringe en ambulanse. Vekta er hele tiden den samme, men jo lenger jeg holder det dess tyngre blir det.»
Han fortsatte: «Og sånn er det også med stressmestring. Hvis vi bærer rundt på problemene våre hele tiden, så blir byrdene så tunge å bære at vi ikke vil makte de til slutt.
På samme måte som med vannglasset så må du sette fra deg problemene, klarne hodet og hvile iblant. Vi må lære å gi slipp på de utfordringene vi har, og ikke klamre oss fast til de hele tiden.
Når du har fått hvile, kan du igjen fortsette med utfordringene.
Så,
når du kommer hjem i kveld. så legg tankene om alle dine problemer fra deg en stund. Ikke ta de med deg til sengs. Du kan plukke dem opp igjen i morgen. Uansett hvilke byrder du bærer på nå, så skriv dem ned eller snakk med en venn om dem. Det vil letne på trykket.
Slapp av, plukk dem opp senere etter at du har hvilt. Livet er kort. Nyt det.»
Deretter ga han studentene noen tips til hvordan de kunne forholde seg til
livet:
Aksepter at du noen dager er duen, og at du andre dager er statuen.
Sørg for at ordene dine alltid er myke og søte, bare i tilfelle du blir nødt til å svelge dem.
Kjør forsiktig. Det er ikke bare biler som kan tilbakekalles av produsenten.
Hvis du ikke kan være snill, så vær ihvertfall anstendig nok til å være vag.
Hvis du låner noen 100 kroner og aldri ser den personen igjen, så var det antagelig verdt det.
Det kan være at ditt eneste mål i livet er å rett og slett tjene som en advarsel for andre.
Kjøp aldri en bil du ikke greier å dytte.
Ingen bryr seg om du ikke kan danse. Bare reis deg og dans.
Den andre musen får osten.
Bursdager er sunt. Jo flere du har, jo lengre lever du.
I verden er du bare noen, men for noen er du hele verden.
En virkelig lykkelig person er en som kan nyte naturen på veien når han må ta en omvei.
(kilde ukjent)
44, Stavanger
Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.