Så godt med en bestevenn!

Jeg hadde en bestevenninne. Vi var venninner på godt og vondt i 18 år, og kranglet aldri. Ikke en eneste gang. Vi var sjelevenner, og kunne føle på oss hvis det var noe galt. Vi kunne sitte og skravle sammen, og snakke med halve setninger, for så å hoppe over til noe annet, og likevel visste vi akkurat hva den andre mente. Vi kunne le sammen og gråte sammen, og det gikk knapt en dag uten at vi måtte snakke sammen. Enten det nå var på besøk hos hverandre, eller på telefonen. En helg i året reiste vi på hyttetur sammen, bort fra hverdagens mas og jag. Der kunne vi bare nyte livet og gjøre som vi ville uten at noen hadde noe de skulle ha sagt.

Så, for snart 10 år siden, døde hun plutselig, på ferie i Danmark med familien sin. *poff* så var hun borte. Der og da raste hele livet mitt sammen. Det manglet en veldig stor bit av meg. Jeg savnet henne så mye at det gjorde fysisk vondt! Men samtidig satte jeg veldig pris på å ha hatt et sånt vennskap. Det er ikke alle forunt å ha en så nær og god venn, som du kan stole på uansett hva som skjer, som du kan snakke med om absolutt alt, uten at de dømmer deg. Jeg var i begravelsen hennes, og tok farvel med henne, og siden har jeg ikke vært på graven hennes. Det er ikke fordi jeg ikke liker å gå på kirkegårder eller noe, jeg føler bare ikke at hun er der, og jeg klarer ikke å føle noe forhold til en gravsten. I stedet hender det at jeg går ut om kvelden og kikker på stjernene, og snakker til henne i tankene mine. En gang ble vi enige om at når vi dør, skal vi sitte i Karlsvogna og vinke til hverandre. Jeg klynger meg til det, og blir glad hver gang jeg ser Karlsvogna. Sorgen er der ikke lenger, men jeg savner henne enda.

Der og da trodde jeg aldri at jeg noensinne kunne få en ny og nær bestevenn. Men under over alle under: Det fikk jeg!! Jeg har fått en venninne som egentlig først nektet å slippe meg inn på livet. Hun mente selv at hun var så fæl at jeg sikkert aldri kom til å holde ut med henne uansett, så da var det sikkert bedre å bare prøve å "skremme" meg vekk. Men så så hun at jeg ikke ble "skremt" uansett hva hun sa og gjorde, og begynte å åpne sin hjertedør for meg, og plutselig hadde vi et så nært og godt vennskap at jeg blir helt varm om hjertet av å tenke på det! Vi treffes ikke daglig, og snakkes heller ikke daglig. Det kan gå alt fra en dag til flere uker mellom hver gang vi snakkes, men likevel er det et utrolig nært og godt vennskap, mye den samme typen vennskap som jeg hadde og mistet.

Det å ha en sjelevenn er som sagt ikke alle forunt, og det er ofte noe man bare får en gang i livet. Jeg har vært superheldig, for jeg har fått det for andre gang. En sånn som jeg leser som en åpen bok, og som leser meg på samme måte, og som jeg kan snakke med om absolutt alt, le sammen med og gråte med. Så utrolig godt det er å ha en bestevenn!!

6 kommentarer

Ja e hadde ikke greid meg uten venner eller bestevenner eller famillie..'

kjempe kul blogg :D

kommentere tilbake? (:
Det høres sikkert ganske klisjé ut, men min sjelevenn er samboeren. Vi vet alt om hverandre og bare hører sammen. Har ikke hatt et så nærmt vennskap som du hadde til venninnen din som døde, siden videregående. Vi hvert vårt liv og drev fra hverandre. Trist igrunn.

unitedbabyen

04.03.2011 kl.12:40

Så fint skrevet. Du er flink til å skrive :)

liv

04.03.2011 kl.12:45

Slike vennskap er ikke lett å finne, og jeg unner alle som virkelig gjør det og ha den gleden... For en glede er det å vite at det alltid vite at det er noen der. For min del er min sjelevenn min mann gjennom 16 år og tre barn!

muumimamma

04.03.2011 kl.12:50

Jeg er så enig med Liv. Slike vennskap er ikke lett å finne. Jeg håper av hele mitt hjerte at alle får oppleve et sånt vennskap MINST en gang i livet :))

16.03.2011 kl.08:28

Så heldig du har vært og jeg gleder meg på dine vegne,men jeg har aldrig opplevd et godt vennskap.

Skriv en ny kommentar

muumimamma

muumimamma

48, Stavanger

Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.

Kategorier

Arkiv

hits