Mellom himmel og jord finnes det mye rart, gitt!

Jeg er veldig sikker på at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste aner. En åndeverden, eller hva man nå ønsker å kalle det. Jeg og min familie bor sammen med en sånnen ånd, eller hva man skal kalle det. Det er en liten jente på 10-12 år, med lyst halvlangt hår. For jeg har sett henne, og det har min samboer også. Flere ganger har vi kommet hjem og parkert utenfor, og da har vi sett henne i stuevinduet et kort øyeblikk, akkurat som om hun står og venter på at vi skal komme hjem. Jeg så henne fra verandaen også en gang jeg sto der ute. Da skvatt jeg skikkelig, for jeg trodde det var min nest yngste datter. Men hun var jo ikke hjemme, og det var ingen andre heller.

Denne jenta er en liten spøkefugl. Jeg tror ikke hun vil oss noe vondt, det er mer som om hun ønsker å være en del av familien vår. Hun finner på litt rare ting for å få vår oppmerksomhet i allefall. Kan nevne noen ting hun har funnet på:

Jeg hadde en pose med tomflasker hengende på en krok i gangen. Der var det et par halvliterflasker i bunnen, og resten var fyllt opp av halvannenliterflasker. Jeg og samboeren satt i stua og så tv, mens ungene lå oppe og sov. Og plutselig: PANG! Vi skvatt skikkelig, og gikk for å se hva det var, og der, midt på ganggulvet et par meter fra posen, lå en av de små flaskene fra bunnen av posen. Ikke noe hull i posen eller noe, og alle de andre flaskene lå fremdeles opp posen (som hang fast i kroken med begge hankene, altså var den lukket).

Oppå mikrobølgeovnen på kjøkkenet står en skål, og oppi den hadde jeg en pose med tre-perler til å lage smykke av. posen var knyttet igjen med en knute. En formiddag mens ungene var på skolen, satt jeg her i stua med PC'en, og plutselig hørte jeg lyden av noe som falt i gulvet på kjøkkenet. Det falt fra lav høyde, for det spratt ikke eller noe. Da jeg kom ut på kjøkkenet, lå to av perlene på gulvet. Posen var fremdeles lukket.

En annen dag da jeg satt her, helte samboeren min i en kopp kaffe til meg, satte koppen på spisebordet ved siden av meg, og så gikk han på do. Et par minutter etterpå, da jeg skulle ta koppen, var den borte. Jeg lette over alt, i stua, på kjøkkenet, ute på terrassen, og tenkte at NÅ er jeg blitt tussete! Da min yngste datter kom inn, skulle hun varme seg noe i mikroen, og åpnet døra, og der sto koppen! Men da var den tom! Hun lurte fælt på hvorfor jeg hadde satt en tom kaffekopp i mikroen.

Så var det en nattbordlampe som plutselig sluttet å virke. Vi skiftet pærer, byttet stikkontakt, men ingenting virket. Den var og ble død, i flere måneder. Helt til plutslig en kveld vi skulle legge oss. Da lyste lampen som bare det! Og siden har den virket.

Her om dagen gikk jeg og la meg litt etter at ungene var gått på skolen. Jeg ble liggende på siden, vendt bort fra døra, og fikk egentlig ikke sove igjen, så jeg skulle til å stå opp, da jeg plutselig hørte noen ta i døra og en stemme som hikstet og ropte på mamma, skikkelig gråtkvalt. Jeg turte ikke snu meg, men det ble stille, og etter en stund sto jeg opp likevel. Det var ingen der. DET var litt ekkelt syns jeg. Det har aldri vært stemmer før liksom... Men likevel føler vi ikke noe ubehag av det. Hun er vel blitt en del av familien, enten vi vil det eller ei. Faktisk var hun "borte" i over et halvt år uten noe som helst som skjedde. Og vi savnet henne nesten... But now she's back!

Litt utrolig, hæ?

4 kommentarer

ENGLEHJERTET

17.03.2011 kl.07:26

Ja, sånn er helt utrolig. Har opplevd noe lignende selv etter at jeg mistet mora mi, men føler heller ikke noe ubehag ved det for det er ikke noe ondt liksom. Mye som skjer som ikke kan forklares.

Vigdis

17.03.2011 kl.08:23

Dere vil ikke ta kontakt med noen som vet noe mer om dette da?

Det hadde kanskje vært spennende å få bakgrunden til denne lille piken.

Jeg tror ikke jeg har opplevd noe sånt,men svigerinnen min har kjent at en person stod bak henne når hun stod ved kjøkkenbenken,hun følte det som noe kaldt og ekkelt.

muumimamma

17.03.2011 kl.08:46

hustrua: Jo, på en måte hadde det sikkert vært greit, men det er som om hun skal være her hos oss, og at hun er fornøyd med det. Og det er jo ikke sikkert hun ville blitt værende hvis noen hadde kommet hit for å finne ut om henne. Ikke vet jeg. Så lenge det ikke er ubehagelig å ha henne her tror jeg vi lar det være som det er. Vi har hatt henne her i flere år, og egentlig er det litt koselig å vite at det er noen som venter på oss hjemme, selv om det ikke er noen der :)

www.myGlam.blogg.no

18.03.2011 kl.07:57

litt ekkelt blir jo det til tider. Mne har opplevd masse sånt på hytten av Oldefaren min som går i gjennom.. han er og veldig spøkefull:) gjør det han pleide å gjøre da jeg var liten. Jeg og synest det skal være sånn som det er så lenge det ikke blir skummelt:)

Skriv en ny kommentar

muumimamma

muumimamma

48, Stavanger

Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.

Kategorier

Arkiv

hits