Dag 25 - En som fascinerer deg og hvorfor

Det må nok være min mor. Hun er et utrolig sterkt menneske, som har gått gjennom mye de siste to årene. I september 2009 ble hun operert for livmorkreft, type veldig aggressiv. Hun gikk gjennom kraftige cellegiftkurer, uten å klage. Selvsagt ble hun veldig sliten av det. Hun gikk ned i vekt, og mistet håret. Men likevel holdt hun humøret oppe, og var med på det som var av familiære sammenkomster og sånt. Og hun holdt seg aktiv hele tiden. Gikk lange turer hver dag.

To måneder etter at hun ble operert fikk jeg diagnosen brystkreft. Og selv oppi alt som hun var gjennom selv, var hun en enorm støtte for meg. Det var til stor hjelp for meg å ha henne der som nettopp hadde vært gjennom noe av det samme som meg, å kunne spørre henne til råds og snakke med om ting som for gjennom hodet på meg. På ettårskontrollen fikk hun beskjed om at alt så veldig bra ut, men like etterpå hadde hun likevel fått tilbakeslag.

Derfor måtte hun gjennom 6 uker med kraftig strålebehandling, og i tillegg måtte hun etterpå ha innvendig strålebehandling. Nå sier legene at de har klart å få vekk alt. Så jeg håper hun slipper å måtte gå gjennom mere nå. Jeg syns hun har hatt nok. Hun blir jo ikke yngre, og det begrenser seg sikkert selv hvor mye en gammel kropp tåler å gå gjennom før den gir opp. Men at hun har kommet seg gjennom så heftige behandlinger og stå så sterkt tilbake. Jeg håper at jeg selv kan stå fram som like sterk når jeg er ferdig med alt som har med kreft å gjøre. Jeg sliter jo som tidligere nevnt med mye vannopphoping og leddsmerter etter behandlingene, og venter enda på rekonstruksjon. Men når det er over, da vil jeg gjerne være like sterk som min mor!

3 kommentarer

I gode og onde dager!

04.04.2011 kl.14:52

Må ha vært tøft både fr deg og for din mor...

muumimamma

04.04.2011 kl.15:13

Ja, selvsagt er det tøft, men vi har det egentlig ganske bra begge to :) Men jeg kan tenke meg at det hun har vært gjennom må være ganske hardt, med tanke på at hun jo er en god del eldre enn meg :) Og likevel var hun der for meg mens hun selv gikk gjennom sin egen kamp. Jeg håper jo selvfølgelig at hun følte at jeg var der for henne også. Jeg prøvde i allefall :))

Jane Mysen

04.04.2011 kl.16:17

Jeg blir rørt til tårer av dette innlegget, og synes det er fælt at dere må gjennomgå dette. Moren din høres ut som et fantastisk menneske, og det gjør du også. Det er godt at dere kan ta vare på hverandre gjennom en vanskelig tid. Du ER nok like sterk som din mor - noen ganger er det bare vanskelig å se denne styrken. Klem og gode tanker fra meg til deg

Skriv en ny kommentar

muumimamma

muumimamma

48, Stavanger

Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.

Kategorier

Arkiv

hits