Blogging/ facebook....

Jeg må innrømme en ting Jeg bruker mye tid foran skjermen. Men i det siste har mesteparten av tiden jeg bruker foran skjermen blitt dedikert til Facebook og blogging. Det er som om resten av internett  og resten av livet er kommet litt i bakgrunnen liksom..

Jeg leser masse blogger, og får massevis av inspirasjon til å skrive ned ting..

Blogging blir nesten som en besettelse..

Derfor syns jeg at dette var gode ord... til alle som sliter litt med å finne meningen med livet..

Jeg har egentlig ikke så fryktelig mye å si, men når jeg sier det, blir det ganske mye likevel!

Derfor sier jeg det.... Sikkert derfor det er så gøy å blogge, selv om jeg sikkert har tusen andre ting jeg burde gjort i stedet..


Internett er en fin ting egentlig. Her kan man treffe på folk man ikke kjente fra før. Det gjorde jeg... for over 12 år siden. Jeg chattet med en morsom fyr på nettet, ante ikke hvem han var. Og bare for gøy, inviterte jeg han på middag. Hadde jo aldri trodd at han faktisk ville komme! Han spurte bare: skal jeg ta med noe? Ja, tyttebær sa jeg, jeg hadde jo laget ribbe. Og han kom... med tyttebær... og vi hadde det kjempefint sammen. Det har vi enda, hver dag :))



Og Facebook da.. det er også en ting som tar opp mye av min tid. Har funnet igjen mange venner fra barndommen, og det er jo en kjempefin måte å holde kontakt med både venner og familie. Bare synd at det kanskje blir litt for lettvindt. Før måtte man jo faktisk TREFFES for å holde kontakten, eller i det minste ringe hverandre. Nå blir det bare ord på en skjerm. Med et bilde ved siden av...

Og en ting til: Facebook er blitt et yndet sted for hackere. Her er det masse folk som går fem på alt som dukker opp på skjermen. De klikker ukritisk på absolutt alt, og fyller maskinen med virus og dritt og lort... Fysjom. Hva er det som skjer? Har folk sluttet å tenke?? Men ikke for det, Enn så lenge så er fordelene med Facebook mye større enn bakdelene. Så keep on going! Enjoy!

Og disse karene? 

Nja... jeg kom bare over dem da jeg googlet etter bilder fra Facebook. Så de kom med i innlegget bare for å minne oss om at det faktisk var en tid da alt  på en skjerm var i svart/hvitt. Vi hadde bare EN TV kanal: NRK. Datamaskiner var noe veldig fremmedartet, og det var blitt spådd at verden kom ikke til å trenge mer enn 5 datamaskiner totalt. Og internett var ikke påtenkt engang!

Og likevel overlevde vi. Vi lekte ute. Skulle vi ha tak i vennene våre, gikk eller syklet vi til dem, for det var så dyrt å bruke telefonen, at det var bare noe man gjorde når man MÅTTE. Vi hadde ikke datamaskiner, eller gameboy, eller mobiltelefoner eller andre fancy elektroniske duppeditter. Vi måtte følge med klokka for å vite når vi skulle hjem. Foreldrene våre kunne ikke akkurat ringe oss og si at nå er det på tide å komme hjem! Men jammen ble det ikke folk av oss likevel! For vi måtte bruke hodet, og slå opp i leksikon og telefonkataloger osv. Tenk at vi som er ca halvveis i livet nå, har levd i to så utrolig forskjellige tidsaldre! Når vi forteller ungene våre om hvordan vi hadde det da vi var små, blir de helt himmelfalne! Men for en deilig oppvekst sier jeg bare. Ville ikke hatt det annerledes om jeg hadde fått velge :))



14 kommentarer

Hanne Lisa

21.05.2011 kl.02:07

Haha x) Genialt med de bildene :))

muumimamma

21.05.2011 kl.02:09

Hanne Lisa: Hehe, ja, ikke sant! Må jo finne på noe som gjør det LITT interessant å lese :)

Reach The Sky

21.05.2011 kl.07:11

Fantastisk godt skrevet av deg! Og jeg er så enig! Har faktisk tenkt det samme mange ganger. Betyr det at jeg også er fantastisk da? Nei, fra tull til annet: Slike refleksjoner tror jeg faktisk de fleste av oss bloggere får i denne alderen. Vi ser bakover i tid, ser nåtiden, og ser hvor vannvittig langt fra hverandre disse tidene er. Likevel har vi tilpasset oss! Om det er bra eller ikke, -så har vi funnet en annen vei å si noe på, og møte andre, -enn vi gjorde før. For deg ble jo resultatet supert! Likevel er jeg så gammeldags, at jeg skulle ønske vi måtte være litt mer i den gamle tiden. Dra ut kontakten av TV og data, gjemme/kaste mobilen, Ipoden, Iphonen eller hva det heter alt dette, -og la ungene virkelig kjenne på å måtte bruke seg selv for å ha kontakt med omverdenen. Oj, kunne skrevet mye her, vi som har opplevd begge verdener, har mye å si og fortelle om akkurat dette temaet.

Tronds

21.05.2011 kl.07:23

enig, for 15 år side traff jeg ei jente på nettet. Hun trengte hjelp til noe, jeg hjalp. Etter å ha snakket sammen i noen måneder bestemte vi oss for å treffes. For å gjør dette til en kort historie så har vi nå tre unger sammen ;)

Facebook venner eller internett venner. Er også fint å ha, du treffer folk du ellers ikke hadde truffet og det er jo bra. Jeg har snakket med mange oppgjennom årene. Ei jeg traff på nettet for rundt 5-6 år side har jeg fortsatt daglig kontakt med. Tror nok hun er min beste venninne, har aldri møtt henne irl. Men er det så farlig? Så dette er fult mulig å bli godt kjent med noen på denne måten. Det fine med slike venner er at du kan slå av en prat samtidig som du driver med andre ting. om det tar 2 sekunder eller 2 minutter før du svarer gjør dette ingenting :)

Georgine

21.05.2011 kl.08:06

elsker facebook og blogging og bruker mye av tiden min på det. på facebook har mye kontakt med gamle skolevenner og fettere og kusiner som jeg sjelden treffer. facebook er faktisk en genuin oppfinnelse og gjennom bloggingen får jeg utløp for mitt eksponeringsbehov, innblikk i andre menneskers verden og masse uforpliktende venner å diskutere ting og tang med. perfekt for single og av og til noe ensomme mennesker, jo da jeg har et sosialt liv utenom også. men veldig praktisk med nettvenner, bare å skru på pcen så er de der.

Tonita - kommenterer tilbake

21.05.2011 kl.09:52

Ha en kjempe fin dag! Du kan bli dagens blogg hos meg :-)

muumimamma

21.05.2011 kl.09:54

Tonita: Næmmen så koselig :)) Takk! Ha en deilig dag du også :))

muumimamma

21.05.2011 kl.09:55

Georgine: Ja Det har definitivt sine gode sider :)

muumimamma

21.05.2011 kl.09:58

Tronds: Ja, som du ser, så ble jeg også kjent med min samboer via chat på nett. Vi hadde faktisk bare snakket sammen en times tid da vi treftes. Jeg har også fått meg en kjempegod venninne også via Facebook, eller, via et spill der. Vi ringes og snakkes med jevne mellomrom, og det er som vi har kjent hverandre hele livet, selv om vi aldri har stått ansikt til ansikt. Har planer om å besøke henne etter ferien :)) Vi har vært gode venner i et par år nå :)

muumimamma

21.05.2011 kl.10:07

Reach The Sky: Vet du, jeg har faktisk latt ungene mine få oppleve verden uten elektroniske duppeditter. Min søster (og før henne, mine foreldre og besteforeldre) har en gammel hytte på "landet" som vi alltid kallte det. Der må vi parkere en kilometer fra hytta og bære med oss alt over jorder og steinrøyser.... eller vi kan gå bort i moloen og hente båten og kjøre vannveien. Vi må ha med oss drikkevann selv, for det er ikke innlagt hverken strøm eller vann. Dvs, min morfar la inn en slange fra bekken, sånn at det var lett å få vann til vasking og sånt. IKKE drikkevann. Bekken gikk over et sauebeite! Her blir vi avskåret fra det meste, og må finne på ting selv, til underholdning! Setter oss selv mange år tilbake i tid med andre ord :) Er det kaldt der når man skal legge seg, legger man flate steiner på vedovnen, og pakker dem inn i håndklær eller putetrekk etterpå, og legger under dyna. Deilig!!

gunnmargit

21.05.2011 kl.10:56

Kjenner meg igjen:) Ikke bare ungdommen dette gjelder..

fembarnsmamma

21.05.2011 kl.11:07

De gode gamle dagene hvor barn faktisk var ute og lekte. Nå er det travle tider med lekser og aktiviteter. Barn har nesten ikke tid til å være barn. Foreldre stresser og dagens samfunn legger opp til at barnehage og skole skal stå for barneoppdragelse for foreldre skal ut i jobb. Uff. Jeg savner barndommen min hvor barna lekte ute, var på epleslang og akte i bakkene på vinteren. Nå ble jeg sentimental gitt.

Jeg prøver nå å jobbe så lite som mulig og oppdra barna mine selv. Men man må jo nesten sende barna i barnehage for det er jo ikke noen i gata lenger... Men mine barn kommer ikke i barnehage før de er rundt tre år. Det har de ikke behov for og jeg belager meg på kontantstøtte og litt hjelp av besteforeldre. Kunne ønske jeg kunne være hjemme i mange år nå jeg for jeg føler vel at jeg har jobb nok med å styre hjemmet med mann og fem barn. Og så er jeg besøkshjem og har ekstra barn 8 overnattinger i mnd.

a4liv

21.05.2011 kl.12:35

Så bra innlegg! Og du har så rett så rett, tidene har forandret seg noe voldsomt. Man føler seg så utrolig gammel når man tenker på dette. Stadig oftere tar jeg meg selv i at jeg i samtale med min datter sier ting som "slik var det ikke da jeg var liten" osv... Det var i gamle dager det... på 80-tallet.

Hvis man da samtidig snur ting den andre veien og tenker på hvordan ting kommer til å være en tredve-førti år frem i tid... Det tror jeg nok knapt vi kan forestille oss. Like lite som vi på åtti-tallet skulle sett for oss at om tredve år hadde alle minst en datamaskin hver, og mange venner og bekjente på nett som de aldri hadde truffet, men som man likevel fortalte det mest utrolige til...

muumimamma

26.05.2011 kl.00:21

a4liv: ja det har endret seg veldig. Du var barn på 80 tallet? Jeg ble mor på 80 tallet. Min barndom var på 60 og 70 tallet. Jeg kan huske hvor spektakulært det var da farge tv kom. Kjempestas! Fantes ikke mange duppedittene i den tiden nei :)

Skriv en ny kommentar

muumimamma

muumimamma

48, Stavanger

Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.

Kategorier

Arkiv

hits