Vårt kjære lille spøkelse, hun dukker opp iblant

Jeg trodde jeg hadde skrevet et innlegg hvor jeg fortalte om hvordan det er hjemme hos oss ang åndeverdenen... og et oppfølgingsinnlegg etter dette. Men enten har jeg bare drømt at jeg har skrevet det, eller så har jeg rett og slett slettet det ved en feil. Oppfølgingsinnlegget finner du her

Men her kommer det altså en oppsummering på vår hverdag med sånne ting:

Hjemme hos oss, er vi nå fem stykker som bor, før min eldste datter flyttet ut var vi 6 stykker. Og i grunnen er det en stor nok familie. Men utenom dette, har vi enda et familiemedlem, kan det se ut til, eller i allefall enda en som ønsker å være en del av vår familie. Særlig knytter hun seg til meg virker det som. Mulig jeg blir sett på som en morsfigur eller noe, ikke vet jeg.

Det er en liten jente på 8-10 år, med halvlangt lyst hår, og en litt fattislig gammeldags kjole, eller er det nattkjole? Ikke vet jeg.  Ved flere anledninger har vi sett at hun står og venter på oss i stuevinduet når vi kommer kjørende hjem etter å ha vært ute en tur. Jeg tror hun savner oss når vi ikke er der.

Som små barn flest, elsker hun oppmerksomhet, og tuller og tøyser med oss rett som det er. Har flere eksempler på det, og her kan jeg ramse opp noen av dem:

  • Nattlampen til min samboer sluttet plutselig å virke. Vi sjekket kontakten, uten å finne noe, vi skiftet flere lyspærer, uten at det hjalp. Så vi dro ut kontakten i tilfelle det var kortslutning et sted. Og sånn var det i et halvt år. Han bruker den nesten aldri uansett, så vi gadd ikke gå til anskaffelse av en ny. Men plutselig en natt, etter ca 6 måneder med en "død" nattlampe, våkner han plutselig av et sterkt lys i  ansiktet, og der virker plutselig nattlampen igjen! Midt på natten, og kontakten er plutselig i støpselet igjen! Siden har den lampen virket uten problemer..
     
  • På gangen mellom kjøkkenet og stua har vi en pose hengende som vi putter tomflasker i. Som regel er det bare store brusflasker, men det hender at ungene har noen små også. Og de havner nederst i posen, med store flasker oppå seg. En kveld vi sitter i stua og ser tv etter at ungene er i seng, høres plutselig en merksnodig lyd i gangen, og når vi kommer ut på gangen, ligger det en liten flaske midt på gulvet. Det er ingen hull i posen, så den kan ikke ha ramlet ut der, og øverst ligger alle de store flaskene slik de har ligget i flere dager... men på gulvet ligger den lille flasken som lå nederst i posen... merkelig..

  • Viften i taket har 3 spot-lys, som har det med å skru seg på av seg selv. Derfor har vi pleid å skru av bryteren på veggen, sånn at vi kutter strømmen til vifta. (det er en sånn vifte med fjernkontroll). En kveld begynner plutselig viften å gå, helt av seg selv mens vi sitter der... og strømbryteren står av. Like merkelig. Det har den aldri gjort før.

  • Oppå mikroen på kjøkkenet har vi "skålen med det rare i",  dvs her havner alle småting vi ikke vet hvor vi skal legge. Deriblant en liten plastpose med treperler fra et armbånd som revnet. Jeg har jo hatt mine intensjoner om å kjøpe strikk og fikse armbåndet, men  det er ikke alltid jeg rir den dagen jeg saler når det gjelder sånt, så posen har ligget knyttet oppi skålen.. Vår lille pike liker tydeligvis perler, og en dag midt på dagen da jeg satt i stuen og leste mens ungene var på skolen og gubben var på jobb, hører jeg noen små lyder av noe som spretter på kjøkengulvet, og der ute finner jeg to perler på gulvet,  akkurat i åpningen mellom gangen og kjøkkenet. Og posen er fremdeles lukket og ligger oppi skåla.. Kanskje hun hadde planer om å fikse armbåndet?

  • Min kjære kom en lørdag formiddag med en kopp kaffe til meg, som han satte fra seg på spisebordet i stua, rett ved siden av PC-pulten. Jeg skulle bare skrive ferdig en mail, og sende den, før jeg drakk kaffen. Da han satte den der, gikk han på badet, og etter et par minutter var jeg ferdig, og snudde meg for å ta kaffen min, som plutselig var borte..??? Hvor var den henne? Vi lette overalt, men borte var den. Da Julie sto opp, skulle hun lage seg skiver med smeltet ost til frokost, og hun åpnet mikroen for å sette inn tallerken. Og hva fant hun der inne? Joda, kaffekoppen min! Helt tom! Uten at jeg har tatt en eneste slurk av den....

  • En morgen etter at ungene var gått på skolen ville jeg gjerne sove litt ekstra, for jeg var så sliten etter å ha vært våken halve natten. Så jeg la meg nedpå, og prøvde å sove... men nei da, ikke tale om. Så da kunne jeg like gjerne stå opp igjen. I det jeg skulle stikke føttene frem fra dyna, hører jeg noen som tar i døra til soverommet og hikster og hulker og roper Mamma! DET frika meg litt ut, siden jeg var alene hjemme, og ytterdøra var låst! Jeg ble liggende i senga en stund til, men ikke mer skjedde, så jeg kom meg opp igjen... *frysninger helt opp i hårrota!"
     
  • Når jeg sitter i stua, uansett hvor egentlig, men særlig i godstolen, får jeg skikkelig frysninger, uansett hvor varmt det er i stua. Jeg har sittet og frosset under et teppe i 28 grader mens de andre holder på å renne vekk. Og min søster hadde en mulig forklaring på dette. Vår lille gjest ser nok på meg som en morsfigur, og knytter seg til meg. Muligens sitter hun i fanget mitt eller noe. Det er jo litt rart at jeg blir helt kald i huden, får gåsehud og må ha et pledd over meg i sånne temperaturer da....

    Vel... det var litt av det som skjer hjemme hos oss fra tid til annen... Har DU noen sånne opplevelser å dele? 

13 kommentarer

Vigdis

18.10.2011 kl.12:58

dette er fasinerende å lese.

En ting lurer jeg på å det er har flere sett henne eller hørt noe?

muumimamma

18.10.2011 kl.13:00

hustrua: Bare min samboer og meg har sett henne, men min søster har "følt" henne og beskrevet henne akkurat sånn som vi ser henne, uten at hun visste noe om det fra før. Hun har også følt at hun heter noe med Anna eller Anne... og så et fornavn til :)

Vigdis

18.10.2011 kl.13:05

regner med at dere bor i et eldre hus og at det kan ha bodd en ung jente der før dere flyttet inn.

hun må være flink med nye ting ,venter på at dere kan få en beskjed på pc'n

muumimamma

18.10.2011 kl.13:10

hustrua: Ja, huset er fra 1939. Vi vet ikke noe særlig om de som har bodd her før, kunne kanskje vært interessant å funnet litt gamle ting om huset kanskje, men så lenge det ikke føles ekkelt at hun er her lar vi det bare være som det er

18.10.2011 kl.13:25

Dette er slikt jeg liker! Jeg leste innlegget to ganger ;)

Vigdis

18.10.2011 kl.13:54

om dere finner ut av bakgrunnen så betyr det vel ikke at dere vil ha henne bort.

muumimamma

18.10.2011 kl.15:12

Anonym: Regner med at dette kan være fra Aina? Ja sånn har altså vi det. Det fins jo mange andre småting som stadig skjer også, men nå tok jeg bare med ting jeg kom på i farten :)

muumimamma

18.10.2011 kl.15:14

hustrua: Nei det er klart, men vi har bare ikke det helt store behovet for å finne ut av det. Det medfører jo litt jobb å skulle finne utav ting som kan ha skjedd for nærmere hundre år siden da.. så det har vel mest med hvor mye vi gidder å legge i det :)

morline

18.10.2011 kl.15:21

Har hørt deg fortelle om henne tidligere og det er utrolig fascinerende. Jeg bor i ett nytt hus, men både jeg og ungene opplever at vi er flere her. Siden både jeg og noen av ungene ( min mann sine 3) har mistet vår mor, tror vi at de er her og passer på. Om dette er en ønsketenkning eller ikkke vet vi ikke. Vi har en loftstue hvor alle barnerommene er tilknyttet til og da alle ungene bodde hjemme og jeg skulle opp der, var det akkurat som jeg møtte en vegg. Det var utrolig vanskelig å gå opp og jeg følte ettervert at kanskje moren til barna så dette som sitt domene. Vi har flere ganger fått frysninger, springer og lys har begynt og virke, uten at noen har gjort noe. Nede trives jeg, men føler jeg aldri er helt alene. Nå etter at spesielt elste mann har flyttet ut, er det litt lettere å gå opp, men framdeles er det som om jeg må presse meg gjennom noe for å komme opp de øverste trinnene i trappen. Det føles veldig negativt og være der. Stemningen i huset er blitt mer positivt. Det jeg tror er at min mor er nede hos meg og passer på, mens moren til ungene er oppe. Min mor er der for og passe på at jeg også har det godt...

Alternativsnakk

18.10.2011 kl.15:35

Så fascinerende!

Selv har jeg ikke opplevd noe av den kategorien.

Det eneste jeg har opplevd er at jeg plutselig kan kjenne tobakkslukt hjemme hos meg selv. Det skal sies at jeg verken røyker eller at de som har bodd her tidligere har gjort det. Jeg har fått tips om at det muligens kan være et avdødt familiemedlem som er innom og hilser på meg. Ikke vet jeg..

Lavkarbotips

18.10.2011 kl.18:41

Artig lesning.:-) det er mere mellom himmel og jord enn vi aner og tror:-P vi har selv merkelige opplevelser i blandt. Men det har blitt roligere:-D

Kristine

19.10.2011 kl.15:31

Facinerende! Jeg elsker å høre om sånt! Men selv så har det ikke skjedd så stort mye, som jeg kanskje nevnte på aina sin blogg. Noen ganger kan jeg sitte under et pledd å fryse, mens søstra mi sitter med nesten ingenting på og svetter! Kanskje noe av det samme?

muumimamma

19.10.2011 kl.15:43

Kristine: Ja, det skal du ikke se bort fra :)

Skriv en ny kommentar

muumimamma

muumimamma

48, Stavanger

Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.

Kategorier

Arkiv

hits