Hjernevondt!


Denne artikkelen fra Dagbladet må jeg bare få dele, den er så sann så sann!

Musikalsk irritasjon: Å få en melodi på hjernen kan være ganske ille. Og som regel er det de man ikke liker som setter seg best. Ørevoks er guffent. Øreormer er mye, mye verre.
Av Eirik Alver

Idet de første tonene i tre fjerdedels takt skvulpet ut i rommet i dag morges, kastet jeg meg over radioen og fant av-knappen. Pustet lettet ut. Rakk jeg det? Klarte jeg å komme meg unna denne gangen? Selvfølgelig ikke. Bare et par sekunder av Cornelis Vreeswijks «Turistens klagan» var mer enn nok. Utover dagen har den kvernet rundt og rundt, de hysterisk lykkelige barnestemmene og bassrøsten som synger om «barna på Karl Johan» har nesten drevet meg til vanvidd. Hjelp.

«Øreorm» (fra tysk «Ohrwurms») kalles det blant folk som har forsket på sånt. Og, nei, det er ikke en parasitt med mange små bein og en stor munn som kryper inn i øret ditt og legger egg innerst i organets irrganger. Det er snarere snakk om en annen type parasitt. En slik som får feste hos de små grå og starter noe som kan kalles en kognitiv kløe. Og når noe klør, må man klø seg ? her ved å gjenta melodifrasen igjen og igjen. Og akkurat som med myggstikk: jo mer man klør seg, jo verre blir det.

Å, hvor jeg har irritert meg over dette. For i 99 prosent av tilfellene er det låter jeg ikke liker, som fester seg. Opp gjennom åra har jeg tatt meg i å synge «Una Paloma Blanca» og plystre «Fugledansen». Jeg har grøssende oppdaget å ha trallet på refrenget fra «Smurfesangen» og nynnet på «Ut mot havet», altså Rudberg og ikke Bræin. I en periode vekslet «Macarena» og «The Ketchup Song» på å torturere meg, Chers megahit «Believe» var en utfordring ? og jeg sverger at jeg i perioder vurderte å tømme en cocktail av stryknin og cyanid etter å ha blitt plaget i dagevis av «A little bit of Monica in my life, A little bit of Erica by my side, A little bit of Rita....» Hjeeeelp!

Forskere har forsøkt å finne både årsaken til og en eventuell kur for lidelsen. En teori er at det først og fremst er sanger man har hørt mye i de første femten åra av sitt liv, som seinere dukker opp i form av øreormer. Det kan sikkert være noe i det, men stemmer likevel ikke helt. I hvert fall ikke i mitt tilfelle. For verken «Alle fugler» eller «Dyrene i Afrika» har noe å stille opp med i konkurranse mot låtene nevnt i forrige avsnitt.
Ifølge forskerne, enten de har drevet sin forskning ved universitetene i Dartmouth, Cincinnati eller Bucknell, finnes det ingen medisin som permanent tar kverken på øreormene. De få rådene som finnes (alt fra å skru på radioen for å erstatte en øreorm med en annen, til å tygge på en kanelstang), overbeviser ikke. Men én ting høres sannsynlig ut: Ormene oppstår ofte når en melodi plutselig blir avbrutt. Det forklares med at hjernen til de fleste automatisk vil fullføre en avbrutt melodi.

Det påstås at Wolfgang Amadeus Mozart slet med dette. Spesielt skal det ha gått inn på ham at hans barn hadde en tendens til å avslutte skalaøvingene midtveis. Mesteren hadde da ikke noe annet valg enn å løpe til nærmeste instrument og fullføre skalaen. Så ut fra denne teorien: Ville jeg unngått problemene i dag morges ved å la radioen stå på, og la Vreeswijk og barna på Karl Johan gjøre seg ferdige?

Jeg vet ikke. Men jeg skal gi det en sjanse. Bite tennene sammen. La radioen stå på når jeg hører de innledende tonene til en typisk øreorm. Tre minutter med lidelse er tross alt bedre enn timevis med tortur stelt i stand av en overivrig hjerne som ønsker å fullføre. Så får vi se om det virker. Men selv om det skulle gjøre det, er ikke problemet ute av verden. For noen ganger trenger jeg ikke en gang å høre en låt på radio. Det kan være nok å høre noen andre nynne på en. Eller ? beklager ? å lese om dem. Så, kom igjen, syng etter meg: «Hvem er dere små og blå? Vi er smurfer små og blå. La, la, la-la-la-la, la-la, la-la.....»

? Hvilken «øreorm» har plaget deg mest?

6 kommentarer

elinareime

06.05.2012 kl.11:53

Kjempe fin blogg!

Hadde satt veldig stor pris på en kommentar tilbake. Ha en fin dag.

mimmimor

06.05.2012 kl.14:06

Jeg er egentlig velsignet lite plaget av øreormer. Nynner jeg, er det som regel "Jeg fikk av min pappa en Teddy", men det er mest fordi jeg liker stigningen i melodien :) Kan nok kverne på en sang jeg har hørt på radioen, men plagsomt er det ikke...

solkro

06.05.2012 kl.15:06

Tror nok de fleste kjenner seg igjen her ja:)

Ha en god dag<3

liveterno

06.05.2012 kl.21:26

Jeg kan få hva som helst krypende inn i hjernen, og som artikkelen sier, helst de sangene jeg IKKE liker :)

Solblom

07.05.2012 kl.20:04

Åååh, noe så utrolig irriterende med denne sangen som sitter fast og så veldig godt skrevet!! :)

muumimamma

07.05.2012 kl.20:57

Solblom: Ja nå har jeg bare kopiert en artikkel da ;)

Skriv en ny kommentar

muumimamma

muumimamma

48, Stavanger

Jeg er en typisk Muumimamma. Halvfeit kjerring med masse unger og en forkjærlighet for vesker! (PS: Nå er jeg ca 20 kg mindre feit enn da jeg opprettet bloggen :) Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge, men av og til er det ting som bare er litt godt å få ut av systemet liksom.. Jeg tar gjerne imot venneforsepørsler, men da skal du ha interesse for bloggen min, og gjerne ha en blogg som jeg kan fatte interesse for også :) Hvis du bare er ute etter venner på vennelista som kan bidra til at du når topplista, trenger du ikke spørre meg. Vennskap skal være gjensidig... så var det sagt.

Kategorier

Arkiv

hits